onsdag 16. september 2009

Can I please join you?















Today we had two guys from CHRISC (Christian Sports Contact) here who taught us several games. In one of them we were supposed to stand in a circle while we held each other tight, so that the two persons that had been given the task to break into the circle couldn't get inside. They had to find the right strategy so that we would let them in, and the answer was surprisingly simple: we had been told not to let them in before they asked nicely if they could join us. But as we held each other tight, it seemed to them that they had to use force to make their way into the circle. They actually also tried to bribe us before they came up with the "silly" idea to simply ask us, and to their amazement we immediately let them in.


This, I thought, was a nice picture on how it can be like when we finally arrive in Cameroon and all the other places the students here are going. When we come into groups that are already formed, it may feel like it's impossible to "break through" to them and maybe we'll struggle to find ways to get in and be part of the group. Then I'll keep in mind that maybe a small question will be enormously helpful: "Can I please join you?"

fredag 4. september 2009

Så var vi i gang...

Nå har det lenge etterlengtede året startet, og jeg har blitt student ved Hald Internasjonale Senter i Mandal. Her er vi samlet, 80 unge mennesker fra 13 nasjoner, og får undervisning i tverrkulturell forståelse og hvordan man takler kultursjokk... Undervisningen vår kan deles inn i fem ulike temaer:
  • Kultur og tverrkulturell forståelse
  • Bistand og utvikling
  • Bibel og misjon
  • Lederutvikling og personlig vekst
  • Informasjon, kommunikasjon og formidling
Utenom skolen er det mye liv og røre, noe det gjerne blir når 80 gira mennesker samles på ett sted hvor de tilbringer flesteparten av døgnets timer sammen. Det går i kortspill, gitarspill på ulike nivåer, sang på alle språk og i alle tonearter (gjerne på en gang), filmtitting og volleyballturneringer, for å nevne noe.

Hver dag er preget av språkutfordringer (som heldigvis fører til mye latter og mange smil), kulturmøter og relasjonsbygging på tvers av nasjonaliteter - og alt teller som god forberedelse til den store reisen ut i det ukjente...


Grytidlig om morgenen den 2. oktober setter jeg og min team-mate Idunn oss på flyet og begynner på et spennende halvår i et relativt ukjent terreng. Følg med på bloggen min, så skal jeg holde dere oppdatert på min prøvesmak av Kamerun :)